Let it out

Så hvor skal jeg starte dette innlegget? Et faktisk innlegg utenom det vanlige rosa-innholdet som jeg har på bloggen til vanlig. For en blogg er jo det perfekte sted til å uttrykke seg selv, og ikke minst forbedre skrivemåten sin. Er det ikke? For meg så har alle disse årene med blogg vært sånn at jeg har holdt fokuset på bilder og inspirasjon til leserene mine. Dette blir jo fort sett på som en typisk rosablogger, og det er jeg jo svært klar over. Jeg er rett og slett redd for uttrykke meg feil i form av ord, formulere meg feil, bli tolket feil, eller ha tekster som ikke gir mening eller i det hele tatt ikke er interesante. Som person så liker jeg å uttrykke følelsene mine, inne i hodet mitt, for der høres alt mye bedre ut. Men så snart jeg sitter bak et tastatur så er jeg så redd for at alt jeg skriver bare blir mye tull, uinteressant og helt ut av tema.

Wops, nå må jeg ikke glemme at avsnitt er viktig. Ja nå skriver jeg kanskje ut av det blå, tenker du. Men egentlig er det så mye jeg ønsker å formidle, fortelle og skrive, men får det bare ikke til. Jeg er redd for å bruke språket mitt. Tekstene mine blir jo aldri noen mening i? tenker jeg. Er det flere som tenker sånn? Men ofte så tenker man alt for mye, og ender opp med å ville gi opp. Hei alle norskstilene mine.

Og som jeg har nevnt tidligere så har jeg vært en skikkelig gladlaks i det siste, og ikke minst- endelig fått motivasjon til å lese og lære dette skoleåret. Jeg har blitt skolemotivert! Jeg har på det psykiske lært meg å smile mye oftere, og tenkt på hvor rart det er at man kan lure seg selv til å være mye gladere enn det man egentlig er. Jeg sier ikke at jeg smiler når jeg er lei meg, men at et smil kan gi så mye. Som å tenke mye mer positvit. Tenk på det selv: smiler du ofte i skolegangene? i matbutikken? i gata? på flyplassen? til ukjente mennesker? Det er faktisk ingenting bedre enn når du får et smil tilbake.

Det kan endre enhvers væremåte, det kan sette andre verdier og nye inntrykk. Du tenker positivt, lærer å sette pris på det man har, og ikke minst lære å leve. Før så leste jeg bare disse ordene som en klisjé, men nå har ord og uttrykk satt seg bedre spor i meg, og jeg føler meg rett og slett mer utviklet for å si det på den måten. Så for å faktisk sette en konklusjon på dette innlegget, så vil jeg oppfordre alle mine lesere til å smile mye mer, å tenke på hva det er verdt ♥

Klem til alle mine leserene, og ha en fortsatt fin torsdagskveld!

Var usikker på om jeg i det hele skulle poste dette innlegget, men jeg velger å kjøre på, til og med UTEN bilde. Uvandt.

Liker

Kommentarer

IP: 82.99.3.229