Prolapshistorien

Okei, så dette er kanskje et kjedelig innlegg for noen, men for andre ikke, siden det er flere som ønsker å høre min historie angående prolaps.



Flere har spurt meg spørsmål om det med prolapsen, og det tyder til at det er flere unge mennesker der ute som faktisk sliter med prolaps selv. Man skulle trodd dette rammer flest eldre mennesker, men neida, prolaps kan ramme enhver av oss fra ulike grunner, og sammensveisa grunner faktisk.

Det hele starta i januar 2014..... jeg hadde stadig vondt i låret mitt og trodde jeg for første gang skulle oppleve det som kalles for "strekk". (Nei, jeg har aldri opplevd det før.) Tiden gikk og den smerten utvikla seg mer og mer, jeg skippa treninger stadig oftere, også det å finne på noe med venner ble det mindre av. Men når vi spoler 3 måneder fremover i tid så var smerten komt i hele benet pluss smerter i ryggen som kjentes ut som "strøm" om jeg kan kalle det det.

Jeg hadde god apetitt tross null trening, og det endte jo bare med en ting.... Jeg la på meg. Og hver gang jeg prøvde å trene så fikk jeg så vondt at jeg ble dritsur og noen ganger startet å gråte. Og om nettene så fikk jeg ikke sove lenger, jeg måtte ligge i en spesiell stilling som ga meg senebetennelse etterhvert. Vondt i både armer, ben og rygg. Ryggen påvirker gjerne hele kroppen vår, inne i nervene. Det var også her jeg måtte tvinge meg til å gråte for å så bli trøtt nok til å få søvn til neste lange skoledag. Jeg starta med svære doser Ibux og Paracet, så starta jeg med legetimer og kiropraktortimer. Vi hadde fortsatt ingen aning om at jeg hadde en svæær prolaps liggendes i korsryggen. Disse timene nytta svært lite og mamma ble spesielt bekymra. Det var her hun kontakta sykehuset å krevde og til og med trua folka der for å få til en MR-undersøkelse som var lite prioritert fra sykehuset sin side. Mamma fyrte seg opp og fikk MR'en i boks etter litt om og men.

Noen uker senere fikk jeg endelig svar. Jeg hadde fått ikke bare en liten men en ganske så stor prolaps i korsryggen. Nei faktisk, så hadde jeg TO jævlige prolapser i den ryggen min. Ene stor og den andre mindre. Legene ble sjokka og jeg ble kalt inn på sykehus allerede etter den telefonsamtalen. Og etter noen dager på sykehus, så fikk jeg operasjonen på den største prolapsen. Og takk gud for det, for et mareritt!

1. På dette bildet så står jeg helt normalt, og ryggen min så ut som den tilhørte en mann på 90. // 2. Gjennomført operasjon. // 3. Digg

1. Fleire tabletter med varseltrekanter som gjorde meg "rusa", haha. // 2. Fikk besøk av gode mennesker innimellom de gangene jeg var våken. // 3. Forsøk på å lufte hunden, men enda opp sur og lei meg. (Dette er faktisk første og eneste gråte bilde dere får se av meg)



Andre forkorta spørsmål:

Hvordan fikk du operasjonen? (jeg sliter med det samme)
- Tror de ville operere meg fordi prolapsen min var nokså stor, og jeg hadde verken mulighet til å gå eller sove om nettene. Enda liksom opp med krykker på slutten.

Hva fikk du prolaps av?
- Det kan være flere grunner. Men ærlig talt så vet jeg ikke hva som forårsaker det, noe som er litt skummelt.

Hvordan ble du etter operasjonen?
- Helt som ny, jeg kunne strekke ut benet uten å få strøm gjennom hele kroppen. Jeg fikk også timer hos fysioterapaut som hjalp meg veldig med å trene opp balanse i kroppen, og rygg og mage. Jeg ble friskere i ryggen fortere enn forventet, så det var bare dødsdeilig.

Liker

Kommentarer